Nymånen

Nymånen er usynlig

Det er flere grunner til at vi ikke kan se nymånen.

Når sola, jordkloden og månen står på linje, med sola og jorda på hver sin side av månen, er den siden av månen som vender mot oss helt mørklagt.

I tillegg står nymånen opp omtrent samtidig med sola, slik at den er for nær det sterke sollyset til at vi kan se den med det blotte øye, altså uten spesialutstyr eller solfilter.

Teknisk sett varer denne månefasen bare det sekundet sola og jorda står på motsatt side av månen.

På fagspråket heter en slik linje mellom himmellegemer en syzygi (se illustrasjonen over). Ved nymåne, når linja er slik at månen er mellom jorda og sola, er månen i konjuksjon. Ved fullmåne er sola, jorda og månen igjen på linje, men med jorda mellom sola og månen, og månen er i opposisjon.

Sola lyser opp månen

Månen avgir ikke eget lys, slik som sola og stjernene. Men månens overflate reflekterer sollys, og halve månen er alltid opplyst av direkte solstråler, akkurat som jordkloden. Unntaket er under måneformørkelser.

Hvor mye av månelyset (det reflekterte sollyset) vi kan se fra jorda varierer fra dag til dag, og det er dette vi kaller månefaser.

Ved nymåne er den delen av månen vi ser fra jorda ikke opplyst.

Første hovedfase

Tidsintervallet fra nymåne til neste nymåne kalles en lunasjon eller en synodisk måned og varer i gjennomsnitt i 29,5306 døgn (eller 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder).

Nymånen er den første av de fire hovedfasene. De andre tre hovedfasene er fullmåne, halvmåne i første kvarter og halvmåne i siste kvarter.

I tillegg er det fire mellomfaser som opptar tiden mellom hovedfasene. Disse har ikke offisielle navn på norsk, men vi har valgt å kalle dem voksende månesigd (Waxing Crescent Moon), voksende måne (ny) (Waxing Gibbous Moon), minkende måne (ne) (Waning Gibbous Moon) og minkende månesigd (Waning Crescent Moon).

Nymånen i kalenderen

Symbolet for nymåne i kalenderen er en helt svart sirkel.

De andre hovedfasene har disse symbolene:
= første kvarter = fullmåne = siste kvarter

Kalender med månefaser

Lager solformørkelser

Selv om vi vanligvis ikke kan se nymånen fra jorda, finnes det et unntak: To til tre ganger i året krysser nymånen samme plan som jorda roterer rundt sola i (ekliptikken). Disse punktene i månens bane kalles for måneknuter. Når dette skjer, skygger nymånen for sola og lager solformørkelse på deler av jorda. Nymånen, eller i alle fall en del av den, kan da ses som en silhuett foran sola.

Det er tre typer solformørkelser: total solformørkelse, delvis (partiell) solformørkelse og ringformet (annulær) solformørkelse.

Måneformørkelser, derimot, skjer bare når det er fullmåne.

En svart måne er en nymåne

Nymåne ble før i tiden kalt for “svartmåne”. Dette må imidlertid ikke forveksles med det mer moderne begrepet svart måne, som henger sammen med antallet nymåner i kalenderen.

Vanligvis er det 12 nymåner hvert år, én i hver måned. Men vår kalender er ikke perfekt synkronisert med månefasene. Derfor er det innimellom 13 nymåner i et kalenderår. Når dette skjer, er minst én av dem en såkalt svart måne. I 2017 var det en sjelden kombinasjon av en svart måne som resulterte i en total solformørkelse.

Mørke netter

Nymånenetter er spesielt mørke siden det ikke er noe lys fra månen. Dette betyr at tiden rundt nymåne gjerne er den beste for å få øye på andre himmellegemer som planeter, meteorer (stjerneskudd), stjernetåker (nebulae) og galakser.

Tiden rundt nymåne kan også være ekstra fin for å se nordlys. Dette gjelder spesielt svakere nordlys som kan være vanskelig å få øye på når månen lyser sterkt.

Jordskinn

I dagene etter nymåne kommer månen til syne igjen som en tynn månesigd. Selv om kun en liten del av månen er direkte opplyst av solstråler på dette punktet, kan hele måneskiva vises. Dette er fordi jorda reflekterer sollyset tilbake og lyser opp resten av månen. Månen blir dekket av et svakt lys som kalles jordskinn.

Jordskinn er lettest å se dagene før og etter nymåne, spesielt om våren.

Nymåne i andre kulturer

I dag er den astronomiske definisjonen av nymåne det nøyaktige tidspunktet hvor sola, månen og jorda står på linje, med sola og jorda på hver sin side av månen. I gamle dager ble den tynne månesigden rett etter nymåne kalt for nymåne. Denne tradisjonelle definisjonen på nymåne er fremdeles gjeldende i noen kulturer, blant annet i islam, hvor månesigden markerer starten på en ny måned.

I disse kulturene brukes den første synlige månesigden etter nymåne til å bestemme kalenderen og når høytider skal feires.

Supermåne og mikromåne

Månen følger en ellipseformet bane rundt jorda, noe som gjør at avstanden mellom månen og jorda varierer i løpet av en lunasjon. De to ytterpunktene i månens bane rundt jordkloden kalles perigé, perigeum eller jordnære (nærmest jorda) og apogé, apogeum eller jordfjerne (lengst unna jorda).

Når det er nymåne (eller fullmåne) samtidig som månen er nær perigeum, kalles dette ofte for en supermåne. Dette er ikke en formell astronomisk betegnelse, men ble først brukt av en astrolog, Richard Nolle, i 1979. Når det er nymåne eller fullmåne omtrent samtidig med at månen er nær apogeum, er det uformelle navnet mikromåne.

Påvirker tidevannet

Tidevannet på jorda er for det meste et resultat av månens gravitasjonskraft, men påvirkes også litt av sola.

Tidevannsforskjellene er størst rundt nymåne og fullmåne, når sola og månen står på rett linje på samme eller motsatt side av jorda, og kalles da for springflo.

Tema: Astronomi, Kalender, Måne