Hjem   Sol & Måne   Nymåne

Nymånen

I moderne astronomi er det nymåne i det øyeblikket sola, jordkloden og månen står på rett linje, med sola og jorda på motsatt side av månen.

Illustrasjon
Illustrasjon

Sola, jordkloden og månen ved nymåne.

Det er flere grunner til at vi ikke kan se nymånen.

Når sola, jordkloden og månen står på linje med sola og jorda på motsatt side av månen er den siden av månen vi kan se helt mørklagt. På fagspråket heter en slik linje mellom himmellegemer en syzygy (se illustrasjonen).

I tillegg står nymånen opp omtrent samtidig med sola, slik at den er for nær det sterke sollyset til at vi kan se den med det blotte øye, altså uten spesialutstyr eller solfilter.

Teknisk sett varer denne månefasen bare det øyeblikket sola og jorda står på motsatt side av månen.

Nymåne i andre kulturer

Rundt en dag etter nymåne-konfigurasjonen kommer månen til syne igjen som en tynn månesigd.

Illustrasjon

Månesigden kommer til syne etter nymåne.

©bigstockphoto.com/mr. Smith

I gamle dager var det dette som ble kalt nymåne. Denne tradisjonelle definisjonen på nymåne er fremdeles gjeldende i noen kulturer, blant annet i islam, hvor månesigden er starten på en ny måned.

Den mørkeste fasen var tidligere kalt svartmåne. Dette må imidlertid ikke forveksles med det mer moderne begrepet svart måne, som henger sammen med antallet nymåner i kalenderen.

Ettersom nymånenetter er spesielt mørke, er dette gjerne den beste tiden for å få øye på andre himmellegemer som planeter, meteorer (stjerneskudd), stjernetåke (nebula) og galakser.

Sola lyser opp månen

Månen avgir ikke eget lys, slik som sola og stjernene. Men månens overflate reflekterer sollys, og halve månen er alltid opplyst av direkte solstråler, akkurat som jordkloden. Unntaket er under måneformørkelser.

Hvor mye av månelyset (det reflekterte sollyset) vi kan se fra jorda varierer fra dag til dag, og det er dette vi kaller månefaser.

Første hovedfase

Tidsintervallet fra nymåne til neste nymåne kalles en lunasjon eller en synodisk måned og varer i gjennomsnitt i 29,5306 døgn (eller 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder).

Nymånen er den første av de fire hovedfasene. De andre tre hovedfasene er fullmåne, halvmåne i første kvarter og halvmåne i siste kvarter.

I tillegg er det fire mellomfaser som opptar tiden mellom hovedfasene. Disse har ikke offisielle navn på norsk, men vi har valgt å kalle dem voksende månesigd (Waxing Crescent Moon), voksende måne (ny) (Waxing Gibbous Moon), minkende måne (ne) (Waning Gibbous Moon) og minkende månesigd (Waning Crescent Moon).

Nymånen i kalenderen

Kalendersymbol for nymåne

Symbolet for nymåne i kalendere er en helt svart sirkel.

De andre hovedfasene har disse symbolene:
Kalendersymbol for første kvarter = første kvarter Kalendersymbol for fullmåne = fullmåne Kalendersymbol for siste kvarter = siste kvarter

Lager solformørkelser

Illustrasjon
Illustrasjon

Formørkelser er skygger i verdensrommet.

Selv om vi vanligvis ikke kan se nymånen fra jorda, finnes det et unntak. To til tre ganger i året kommer nymånen nær de to måneknutene i banen sin. Da skygger nymånen for solstrålene og lager solformørkelse på deler av jorda. Nymånen, eller i alle fall en del av den, kan da ses som en silhuett foran sola.

Det er tre typer slike formørkelser: total solformørkelse, delvis (partiell) solformørkelse og ringformet (annulær) solformørkelse.

Måneformørkelser, derimot, kan bare skje når det er fullmåne.

Total Solar Eclipse

En nymåne formørker sola totalt.

©bigstockphoto.com/JohanSwanepoel

Svart måne er en nymåne

Vanligvis er det 12 nymåner hvert år, én i hver måned. Men vår kalender er ikke perfekt synkronisert med månefasene. Derfor er det innimellom 13 nymåner i et kalenderår. Når dette skjer, er minst en av dem en såkalt svart måne. I 2017 var det en svært sjelden kombinasjon av en svart måne som forårsakte en total solformørkelse.

Supermåne og mikromåne

De to ytterpunktene i månens ellipseformede bane rundt jordkloden heter perigé eller perigeum (nærmest jorda) og apogé eller apogeum (fjernest fra jorda). Et tredje ord for det fjerneste punktet fra jorda er apsis.

Når det er nymåne (eller fullmåne) samtidig med at månen er nær perigeum, kalles dette ofte supermåne. Dette er ikke en formell astronomisk betegnelse, men ble først brukt av en astrolog, Richard Nolle, i 1979. Når det er fullmåne eller nymåne omtrent samtidig med at månen er nær apogeum, er det uformelle navnet mikromåne.

Påvirker tidevannet

Tidevannet på jorda er for det meste generert av månens gravitasjonskraft. Tidevannsforskjellene er størst ved fullmåne og nymåne når sola og månen står på rett linje på samme eller motsatt side av jorda.

Tema: Astronomi, Kalender, Måne