Total måneformørkelse: Blodmåne
En total måneformørkelse skjer når jordkloden kommer mellom sola og fullmånen og skygger for de direkte solstrålene. Månen kan få en rødlig glød, og kalles noen ganger blodmåne.
Penumbraformørkelse fre 5. mai 2023
Neste formørkelse: Total solformørkelse – tor 20. apr 2023 …
En total måneformørkelse skjer når jorda kommer mellom månen og sola.
©timeanddate.no 2015
For at det skal bli en total måneformørkelse må det være fullmåne samtidig som at sola, jorda og månen må danne en helt rett linje.
Når en slik rett linje oppstår, syzygy på fagspråket, formørker jordkloden månen: Det vil si at jordkloden skygger for solstrålene som vanligvis skinner direkte på månen og lyser den opp.
Synlig der det er natt
Måneformørkelser er synlige overalt på jorda hvor månen er over horisonten, det er natt og dersom været tillater det.
Blodmåne fordi månen blir rødlig
Selv om jorda kommer mellom sola og månen, er det ikke slik at en formørket måne blir helt svart og forsvinner, slik sola gjør under en solformørkelse. Månen blir opplyst av sollyset som reflekteres fra jordklodens penumbra, eller halvskygge, og kan bli brunlig, gul, eller dyp rød, og kalles noen ganger blodmåne.
Hvorfor blir månen rød?
Grunnen til at månen blir rød under en total måneformørkelse, er et fenomen som heter rayleghspredning eller molekylær spredning. Det er den samme mekanismen som gjør at himmelen er blå, eller at soloppganger og solnedganger får vakre farger.
Rayleighspredning oppstår når solas lysbølger treffer små partikler og molekyler i atmosfæren, og sprer lyset. Spredningen er avhengig av lysets bølgelengde: Når lyset har kort vei å reise, blir lys med korte bølgelengder som blått eller fiolett dominerende, mens når lyset må reise lenger, blir det fargene med lengre bølgelengder som oransje, gul og rød som vi kan se, og det blå lyset blir spredt bort.
Lysbølgene avgjør fargen
Tilbake til den totale måneformørkelsen så vet vi jorda har kommet mellom sola og månen. Det lyset som da reflekteres fra jorda til månen, må være av lengre bølgelengde for å nå fra sola, via jorda, og tilbake til månen. Lys med lang bølgelengde er gult, oransje eller rødt.
Jordas atmosfære er er full av støvpartikler, vanndråper, gass og tåke. Når lyset skal igjennom atmosfæren, spres lysbølgene i forskjellige retninger. Det blå lyset spres mer og forsvinner fra sollyset før det treffer månens overflate. Det røde og oransje lyset, med lenger bølgelengde, rekker lenger og treffer fullmånen.
Lyset reflekteres tilbake til månen gjenom refraksjon, der sollyset brytes i jordas atmosfære og bøyes slik at det treffer månen.
En totalt formørket måne kan se rød ut, og kalles noen ganger blodmåne.
©bigstockphoto.com/Medardus
Blå måne en sjelden gang
En sjelden gang kan månen bli blåfarget, dersom partiklene i atmosfæren er svært mange og har en helt spesiell størrelse, som for eksempel etter vulkanutbrudd eller store skogbranner.
Dette må imidlertid ikke forveksles med fenomenet blå måne, som er en fullmåne som ikke stemmer helt overens med astronomiske årstider og merkedager i kalenderen.
Sju faser i en total måneformørkelse
- Penumbraformørkelse starter: Penumbra, eller halvskyggen, til jorda begynner å bevege seg over fullmånen. Dette er vanskelig å se uten hjelpemidler som et teleskop.
- Delvis formørkelse starter: Jordas umbra, eller kjerneskygge, begynner å dekke månen, og den blir litt mørkere.
- Total formørkelse starter: Fullmånen er nå helt inni umbra, eller kjerneskyggen, til jorda. Månen kan bli rødlig, brun, gul eller oransje.
- Maksimal formørkelse: Makspunktet av formørkelsen, totaliteten.
- Total formørkelse slutter: Jordas umbra, eller kjerneskygge, begynner å trekke seg vekk fra månen.
- Delvis formørkelse slutter: Jordas umbra, eller kjerneskygge, er helt borte fra månens overflate.
- Penumbraformørkelse slutter: Penumbra, eller halvskyggen, til jorda er også borte fra månen og formørkelsen er over. Månen ser igjen ut som en vanlig fullmåne.
