12. august, 2026: Total solformørkelse
Totale solformørkelser skjer når månen dekker hele sola på himmelen og skygger for solstrålene. I august kan du oppleve dette!
Total solformørkelse ons 12. aug 2026
Totalitet: Tiden månen dekker sola fullstendig, kan variere fra noen få sekunder til over sju minutter.
©Anne Buckle/timeanddate.com
Første totale solformørkelse på 27 år
Neste gang du kan oppleve en total solformørkelse, er onsdag 12. august 2026. Det er den første totale solformørkelsen sett fra fastlands-Europa siden 1999 (det var en over Svalbard i 2015). Totaliteten er synlig fra deler av Russland, Grønland, Island og Spania.
I Norge ser vi denne som en dyp, delvis solformørkelse som starter rundt klokka 19:00, avhengig av hvor i landet du bor. Solformørkelsen varer litt under to timer de fleste steder, og rundt 80–85 % av solskiva vil bli dekket av månen når formørkelsen er på sitt mørkeste punkt. Med andre ord blir dette en godt synlig formørkelse for nordmenn – så lenge været spiller på lag.
Se hvor mye av sola som blir borte der du bor!
Vi i timeanddate reiser til den nordvestlige byen León i Spania for å filme og strømme formørkelsen direkte. Her får vi fri sikt mot den vestlige horisonten, siden totaliteten i Spania skjer om kvelden, med sola lavt på himmelen.
Se den totale solformørkelsen direkte
CEO Steffen Thorsen setter opp utstyret i forkant av den totale solformørkelsen i april 2023. Da reiste vi til Exmouth, som ligger vest i Australia.
©timeanddate.com
Hva må til for en total solformørkelse?
Totale solformørkelser skjer cirka hvert halvannet år et eller annet sted i verden. Flere forhold må sammenfalle for at dette skal skje:
- Det må være nymåne.
- Månen må være nær en måneknute. Dette er punkter i månens bane hvor månen krysser samme plan som jorda roterer rundt sola i (ekliptikken). Da vil sola, månen og jorda stå på en rett (eller nesten rett) linje.
- Månen må være nær perigeum, altså nærmest mulig jorda. Ettersom månens bane rundt jorda er elliptisk (oval), er det ett punkt som er nærmest jorda – perigeum – og ett som er lengst fra, apogeum.
Les vår rapport (engelsk): Hvor ofte er det solformørkelse?
Vi har flere ganger vært i media for å snakke om vårt arbeid og hva som skal til for at det blir sol- eller måneformørkelse. Her er programleder for direktesendingene, Anne Buckle, og astrofysiker Renate Mauland-Hus, på God Morgen Norge i mars 2026.
©TV2
Nær perigeum
Det er kun når månen er rundt sitt nærmeste punkt til jorda, perigeum, at den er stor nok til å skygge for hele solskiva, og vi kan se en total solformørkelse.
Dersom månen er lenger borte fra jordkloden, nær apogeum, kan vi få en ringformet (annulær) solformørkelse.
Kun synlig langs en smal bane
Totalieten, hvor månen dekker hele solskiva, er kun synlig langs en smal bane. Den er typisk rundt 15 000 km lang, men bare 150 km bred. Områder i nærheten, men utenfor banen til totaliteten, vil oppleve en delvis formørkelse – som oss her i Norge under solformørkelsen i august.
Se banen til den totale solformørkelsen
Ringformet og total samtidig
Solformørkelser blir vanligvis oppkalt etter det mørkeste, eller maksimale, punktet.
Dersom formørkelsens mørkeste punkt er totalt, kalles den en total formørkelse. Dersom formørkelsen blir ringformet, kalles den en ringformet (annulær) solformørkelse. Felles for begge disse er at de ser ut som en delvis solformørkelse det meste av tiden og fra de aller fleste steder.
En delvis solformørkelse er delvis, eller partiell, gjennom hele formørkelsen, også på det mørkeste punktet.
Unntaket fra denne regelen er hybride solformørkelser, som er både totale og ringformete. Disse skjer fordi jordas avstand til månen endrer seg i løpet av formørkelsen på grunn av kurven på kloden vår. Fra området hvor jordkloden er nærmest månen, vil formørkelsen bli total på sitt mørkeste, mens fra andre områder blir det mørkeste punktet ringformet (se illustrasjon).
Jordas avstand til månen endrer seg i løpet av en hybridformørkelse på grunn av klodens kurve. (Ikke riktig målestokk)
©timeanddate.no
Fem stadier i en total solformørkelse
- Delvis formørkelse starter (første kontakt): En del av månen kommer til syne foran solskiva og dekker gradvis mer og mer av sola.
- Full formørkelse, totaliteten, starter (andre kontakt): Hele solskiva er nå dekket av månen. Fenomener som diamantringen og Baily’s beads (se forklaring nedenfor) kan komme til syne rett før totaliteten.
- Totalitet og maksimal formørkelse: Månen skygger for hele solskiva, og kun solas ytre atmosfære (korona) er synlig. Koronaen kan ses som en blåhvit strålekrans rundt månen under totaliteten. Dette er den mest dramatiske fasen av en total solformørkelse. Himmelen blir mørk, temperaturen faller, og fugler og dyr kan bli stille som om natten.
- Full solformørkelse, totaliteten, slutter (tredje kontakt): Månen begynner å bevege seg bort fra solskiva. Baily’s beads og diamantringen kan bli synlige i et øyeblikk når den første fliken av sola dukker opp igjen.
- Delvis formørkelse slutter (fjerde kontakt): Månen dekker ikke lenger solskiva, og formørkelsen er over.
Sjeldne syn rundt totaliteten
Noen spesielle fenomener er synlige under en total solformørkelse. Etter hvert som totaliteten nærmer seg, kan man se:
- Skyggebånd: Rundt et minutt før totaliteten starter, kan man se skyggebånd, bølgende lysstriper som beveger seg over bakken og langs vegger. Skyggebåndene er de siste solstrålene som bøyes når de treffer jordas turbulente atmosfære.
- Diamantringen: Rundt 10 til 15 sekunder før totaliteten, idet månen er i ferd med å fullstendig formørke solskiva, begynner solas korona å bli synlig som en ring rundt månen. Sammen med det siste punktet av sollys som lyser som en blendende juvel langs kanten av månen, skaper dette en diamantringeffekt.
- Solas korona: Etter hvert som diamantringen avtar, blir solas korona stadig tydeligere som en blåhvit krans rundt månen på den mørklagte himmelen. Korona er det ytterste laget av solas atmosfære. Her er det 200 til 300 ganger varmere enn på solas overflate, og temperaturen kan bli over 1 million °C.
- Baily’s beads: En rad av lyspunkter som ligner på en perlesnor, kan ses rundt fem sekunder før totaliteten. Disse er i virkeligheten sollys som skinner mellom fjell og daler på månen. Fenomenet er oppkalt etter den britiske astronomen Francis Baily (1774–1844).
- Solas kromosfære: Det nest ytterste laget av solas atmosfære, kromosfæren, avgir en rødlig glød som vi bare kan se i noen sekunder like etter totaliteten har startet.
Fenomener som kan ses rundt totaliteten.
Fenomenene gjentar seg så i omvendt rekkefølge:
- Solas kromosfære: Den rødlige gløden kan igjen ses noen sekunder før totaliteten er over.
- Baily’s beads: Lyspunktene vokser og smelter sammen til en tynn sigd etter hvert som månen beveger seg bort fra solskiva.
- Diamantringen og korona: Strålekransen blir svakere etter hvert som diamantringen kommer til syne.
- Skyggebånd: De bølgende linjene kommer tilbake når en tynn stripe av sola er synlig igjen.
Aldri se rett på sola!
Å se direkte på sola kan gi alvorlige øyeskader og i verste fall gjøre deg blind. Hverken solbriller, sveisebriller eller eksponert film er godt nok som beskyttelse. Dette gjelder også under en solformørkelse.
Formørkelsesbriller, solfilter og projektor er de eneste trygge måtene å se på sola på.
Kun når sola er helt dekket av månen, altså under den totale fasen av en total solformørkelse, kan man se på sola med det blotte øyet. Husk alltid å sjekke hvor lenge totaliteten varer der du er. Selv små mengder direkte sollys kan gi øyeskader.
