Hjem   Sol & Måne   Minkende månesigd

Mellomfasen minkende månesigd

I tiden mellom månefasene siste kvarter og nymåne, minker månen fra at halve måneskiva er opplyst til den til slutt forsvinner ut av syne og inn i den usynlige månefasen nymåne.

Waning Crescent Moon against a black night sky

Månen minker fra halvmåne til nymåne.

©iStockphoto.com/photosmalta

49,9% til 0,1% opplyst

Like etter månefasen halvmåne i siste kvarter, når vi kan se akkurat halvparten av måneskiva, starter mellomfasen vi har valgt å kalle minkende månesigd. Det finnes ikke en offisiell astronomisk betegnelse for denne mellomfasen på norsk, men på engelsk kalles den "Waning Crescent Moon".

I denne perioden blir den opplyste delen av måneskiva stadig mindre til vi ikke kan se den lenger idet den går inn i nymåne-fasen.

Sola lyser opp månen

Månen sender ikke ut sitt eget lys slik som sola og stjernene, men månens overflate reflekterer lyset fra sola. Halve månen er alltid opplyst av direkte sollys, akkurat som jordkloden, unntatt under solformørkelser. Akkurat hvor mye av det reflekterte sollyset vi kan se fra jorda varierer fra dag til dag. Dette kalles månefaser.

I ny: Nymåne til fullmåne

Tiden fra nymåne til neste nymåne kalles en lunasjon, eller en synodisk måned. Den varer gjennomsnittlig 29,5306 døgn (eller 21 dager 12 timer 44 minutter og 3 sekunder).

I vestlig kultur deler vi lunasjonen i fire hovedfaser og fire mellomfaser.

Månefasene begynner med den usynlige nymånen, og når månen vokser sier vi at månen er i ny. Den første synlige månefasen er mellomfasen voksende månesigd, som varer til hovedfasen halvmåne i første kvarter. Den opplyste delen fortsetter så å vokse via mellomfasen voksende måne (ny), til den tredje hovedfasen som er fullmåne. Dette tar 14 til 15 dager.

I ne: Fullmåne til nymåne

Etter fullmåne minker den opplyste delen av månen igjen. Dette kalles at månen er i ne. Via mellomfasen minkende måne (ne) når den halvmåne i siste kvarter. I siste kvarter er motsatt side av månen opplyst i forhold til første kvarter. Deretter minker månen via en siste mellomfase, minkende månesigd, før den igjen forsvinner inn i nymåne.

Earthshine of a crescent moon

Jordskinn like før nymåne.

©iStockphoto.com/TokioMarineLife

Jordskinn

Selv om det er bare en liten del av månen som er direkte opplyst av solstråler etter nymåne, så kan hele måneskiva vise. Dette er fordi jorda reflekterer sollyset tilbake og lyser opp resten av månen. Månen blir dekket av et svakt lys som heter jordskinn.

Venstre side er opplyst i Norge

I mellomfasen minkende månesigd er det den venstre siden av månen som er opplyst, sett fra Norge og den nordlige halvkule.Skillelinja mellom den mørklagte og den opplyste delen av måneskiva heter terminatoren, og i Norge er terminatoren til en minkende månesigd på venstre side.

Månefaser er de samme over hele verden, og den samme prosentandel av månenes overflate er opplyst uansett hvor på kloden du befinner deg. Men fordi månen er litt ulikt rotert i forhold til hvor på jorda man er og tid på døgnet, varierer det hvordan halvmånen i første kvarter ser ut. På steder nærmere ekvator, går terminatoren ofte nær vannrett over måneskiva. Der er den øverste halvdelen opplyst når månen står opp, mens den nederste halvdelen lyser når månen går ned.

Ingen mellomfaser i kalenderen

Det er kun tegn for de fire hovedmånefasene i kalenderen. Symbolene som brukes i kalenderen er:
nymånesymbol = nymåne symbol for første kvarter = første kvarter fullmånesymbol = fullmåne symbol for siste kvarter = siste kvarter

Symbolene viser den lyse og mørke siden av månen, slik de ser ut fra den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule er motsatt side av månen opplyst, og symbolene kan skape forvirring for de som bor der.

Måneillustrasjonen på våre månefasesider viser omtrentlig hvordan månen er opplyst på mer enn 5000 steder i verden.

Tema: Astronomi, Måne