Hver fullmåne har sitt eget navn
Urbefolkninger og kulturer verden over har navngitt hver fullmåne. Tradisjonen er ikke utbredt i Norge, men mange av navnene er kjent internasjonalt.
Månen ble brukt til å holde styr på tid og årstider lenge før moderne kalendersystemer ble laget.
©iStock.com/Artur Didyk
12 fullmånenavn og betydninger
Urbefolkninger, gamle tradisjoner og kulturer fra hele verden har utviklet egne navn for årets tolv fullmåner – gjerne basert på mønstre i naturen og dyrelivet i løpet av årstidene. De mest kjente navnene er ofte engelske tolkninger av navn som stammer fra Nord-Amerika og amerikanske urbefolkninger, men det finnes også navn med røtter i keltisk, angelsaksisk, neopaganistisk og engelsk middelalderkultur.
Det er ingen tydelig norsk tradisjon for å navngi hver fullmåne, selv om navnet “måned” i seg selv stammer fra månen. I vikingtiden hadde hver måned (trolig basert på månefasene) et navn assosiert med sesongene, årlige aktiviteter og folketro – og relasjonene de hadde til mennesker, vær, dyr og natur.
Hva heter fullmånene?
Under finner du en liste med de vanligste fullmånenavnene, oversatt til norsk:
- Januar: Ulvemåne
- Februar: Snømåne
- Mars: Ormemåne
- April: Rosa måne
- Mai: Blomstermåne
- Juni: Jordbærmåne
- Juli: Bukkemåne
- August: Størmåne
- September: Høstemåne eller maismåne
- Oktober: Jaktmåne eller høstemåne
- November: Bevermåne eller jaktmåne
- Desember: Kald måne
Vil du lese mer om dette, kan du sjekke ut vår artikkel om fullmånenavnene på engelsk.
Navnet på fullmånen i september, oktober og november varierer basert på høstjevndøgn. Fullmånen nærmest høstjevndøgn kalles for høstemåne, og er vanligvis i september, men rundt hvert tredje år havner den i oktober. Fullmånen etter høstemåne kalles for jaktmåne.
Rosa måne er ett av navnene på fullmånen i April. Dette kommer fra de rosa villblomstene som spretter på denne tiden av året i Nord-Amerika.
©iStockphoto.com/Smitt
Noen år har 13 fullmåner
Hvert år har minst 12 fullmåner – minst én fullmåne per måned. Månen bruker i snitt rundt 29,5 døgn på å gå gjennom alle månefasene. Dette kalles en synodisk måned eller lunasjon. Siden alle årets måneder, med unntak av februar, er lengre enn en lunasjon, får vi innimellom 13 fullmåner i løpet av et år. Det er dette som kalles en blå måne.
Det finnes to ulike versjoner av en blå måne. Den ene varianten er når det er fire fullmåner i løpet av en astronomisk årstid (mellom jevndøgn og solverv). Da er den tredje fullmånen en blå måne. Den andre varianten er når det er to fullmåner i én måned. Da kalles den andre fullmånen for en blå måne.
At en synodisk måned ikke går helt opp i månedene den gregorianske kalenderen er delt inn i, gjør også at det finnes forskjellige kombinasjoner av nymåner. Som ovenfor kan et eksempel på det være to nymåner i samme måned. Den andre nymånen kalles da for en svart måne.