Hjem   Sol & Måne   Månen   Lunasjon

Synodisk måned / lunasjon

Tiden det tar for månen å rotere en gang rundt jordkloden - fra nymåne til nymåne - kalles enten en lunasjon eller en synodisk måned.

Illustration showing all the different Moon phases next to one another

Alle månefasene inngår i en lunasjon.

Den synodiske måneden starter ved nymåne og varer til neste nymåne.

©bigstockphoto.com/Delpixart

Rundt 29,5 dager

Det tar månen i gjennomsnitt i 29,5306 døgn (eller 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder) å rotere en gang rundt jordkloden.

Vi gjengir gjennomsnittstiden ettersom den faktiske lengden på en lunasjon varierer litt fordi månens bane rundt jorda er ellipseformet, og ikke en perfekt sirkel. I perioden fra år 1 til 2100 er den korteste lunasjonen 29,26 dager, mens den lengste er 29,80 dager. Forskjellen er 0,54 dager, som er rett under 13 timer.

Fra nymåne til nymåne

Den synodiske måneden starter ved nymåne, det vil si det øyeblikket sola, jordkloden og månen står på rett linje, med sola og jorda på motsatt side av månen. Lunasjonen varer til neste nymåne.

Månefasene

I vestlig kultur deler vi lunasjonen i månefaser, med fire hovedfaser og fire mellomfaser.

Månefasene begynner med den usynlige nymånen, og når månen vokser sier vi at månen er i ny. Den første synlige månefasen er mellomfasen voksende månesigd, som varer til neste hovedfase halvmåne i første kvarter. Den opplyste delen fortsetter så å vokse via mellomfasen voksende måne (ny), til den tredje hovedfasen som er fullmåne. Dette tar 14 til 15 dager.

Etter fullmåne minker den opplyste delen av månen igjen. Dette kalles at månen er i ne. Via mellomfasen minkende måne (ne) når den halvmåne i siste kvarter. I siste kvarter er motsatt side av månen opplyst i forhold til første kvarter. Deretter minker månen via en siste mellomfase, minkende månesigd, før den igjen forsvinner inn i nymåne.

Teknisk sett varer de fire hovedfasene bare et øyeblikk, mens mellomfasene opptar tiden mellom dem. I gjennomsnitt er tiden mellom hver av de fire hoved-månefasene rundt 7.38 dager (litt over 7 dager og 9 timer). Dette er utgangspunktet for 7-dagers uka.

Utgangspunkt for måneder

Den synodiske måneden er utgangspunktet for de 12 månedene i året, selv om ingen av disse er akkurat like lang om en lunasjon.

Måne-kalendere

Noen av de eldste kalendere vi kjenner til er månekalendere, basert på lunasjoner. Også ordet måned er avledet fra ordet måne. I dag bruker de fleste land i verden den gregorianske kalenderen, som tar utgangspunkt i jordas bane rundt sola. Men selv i denne finner vi spor etter den gamle månekalenderen som ble brukt fram til Julius Cæsar innførte den julianske kalenderen. Månedene september, oktober, november og desember er fremdeles oppkalt etter rekkefølgen på månedene i den romerske måne-kalenderen.

Tema: Astronomi, Måne

Neste nymåne

5. jan 2019 kl. 20:28

Forrige nymåne

7. des 2018 kl. 02:20

Tidspunkt for nymåne kan variere på grunn av forskjellige tiddsoner. Datoen her tar utgangspunkt i lokal tid i Washington. Endre sted

Reklame

Om månefaser

  1. Månefasene
  2. Nymåne
  3. Voksende månesigd
  4. Halvmåne i første kvarter
  5. Voksende måne (ny)
  6. Fullmåne
  7. Minkende måne (ne)
  8. Halvmåne i siste kvarter
  9. Minkende månesigd
  10. Den synodiske måneden

Sol og måne

Mer å lese

Fullmånenes navn

Ifølge folkelig tradisjon har hver fullmåne sitt eget navn knyttet til menneskets forhold til naturen. Sevjemåne, Høstemåne og Høymåne er bare noen av dem. mer

Blå måne en sjelden gang

Den astronomiske blå måne har ingenting med blåfarge å gjøre. Når månen en sjelden gang er blå, skyldes det støvpartikler i atmosfæren. mer

Delvis måneformørkelse

En delvis måneformørkelse skjer når jorda kommer mellom sola og månen og jorda skygger for deler av solstrålene som vanligvis lyser opp månen. mer

Halvskygge måneformørkelse

Ved en halvskygge-måneformørkelse passerer fullmånen gjennom jordklodens halvskygge (penumbra), men det er nesten umulig å se formørkelsen. mer