Hjem   Kalender   Gregoriansk kalender

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor XIII innførte i 1582 en ny kalender som erstattet den julianske kalenderen som var blitt innført av Julius Cæsar i år 46 før vår tidsregning.

Bronze statue of Bolognese Pope Gregory XIII in Accursio Palace Bologna

Pave Gregorius XIII (1502 – 1585).

©iStockphoto.com/vvoevale

Den reviderte kalenderen fikk navn etter paven, og den gregorianske kalenderen er i dag fremdeles i bruk i den aller største del av verden.

Den gregorianske kalenderen rettet opp den ekstra tiden som hadde hopet seg opp gjennom mer enn 1600 år med den julianske kalenderen, som hadde for mange skuddår. Jordkloden bruker nemlig 365,24219878 døgn på en runde rundt solen (ett tropisk år), og ikke 365 døgn, som i et normalt kalenderår.

Mer nøyaktige skuddår

Beregningen av skuddår – hvert fjerde år – i den julianske kalenderen var for enkel, og førte til for mange skuddår. I 1582 var kalenderen blitt forskjøvet med hele 12,7 døgn i forhold til en del faste merkedager, som for eksempel vårjevndøgn, som var fastsatt til  21. mars på kirkemøtet i Nikaia i år 325.
Den gregorianske kalenderen bruker en mer nøyaktig formel for å regne ut skuddår:

  • Alle år som kan deles på 4 er skuddår;
  • men dersom året også kan deles på 100, er det ikke skuddår; (F.eks. år , 1800, 1900, 2100 og 2500)...
  • ...såfremt året ikke også kan deles på 400. Da er det likevel skuddår. (F.eks. år 2000 og 2400)

År 2000 var første gang at kriterium nr. 3 inntraff over største del av verden siden kalenderen først ble innført.

Dagene som forsvant

De romersk-katolske landene Italia, Polen, Portugal og Spania var de første som tok i bruk den gregorianske kalenderen i 1582. For å rette opp de mer enn 12 døgnene som var blitt forskjøvet med den julianske kalenderen, hoppet de simpelthen over de 10 dagene fra og med 5. til og med 14. oktober, slik at torsdag 4. oktober ble etterfulgt av fredag 15. oktober. Slik synkronisere de kalenderen med de faste merkedagene som jevndøgn og solverv.

Norge sløyfet dager i februar

Norge og Danmark tok ikke i bruk den gregorianske kalenderen før flere hundre år senere, den 18. februar 1700. De hoppet da over datoene mellom 18. februar og 1. mars.

Tema: Kalender, Skuddår