Hjem   Sol & Måne   Formørkelse   Merkur

Merkurpassasje

Når Merkur passerer foran sola er den synlig som en liten svart prikk på solskiva. Neste merkurpassasje er 11. november 2019.

Illustration image

Merkur passerer foran sola.

En merkurpassasje er når man kan se Merkur bevege seg foran solskiva som et lite svart punkt.

Hva er en planetpassasje?

Innimellom kommer månen eller en planet i en posisjon som gjør den kaster skygge, slik at at alt eller noe av sollyset ikke når fram til jordkloden. Dersom det er Månen som kommer mellom jordkloden og sola, kalles det en solformørkelse. Når en planet passerer i direkte linje mellom jorda og sola, kalles det en passasje.

Når er neste merkurpassasje?

Merkurpassasje 11. nov., 2019
Lokal tid, kart & animasjon

Det er bare Venus og Merkur som er nærmere sola enn jordkloden, og som har sine baner innenfor jordas bane. Det er derfor bare disse to planetene vi kan se passere foran sola.

Hvilke planeter er synlige i natt?

Bruk teleskop eller kikkert

Illustration image
En merkurpassasje. (Ikke riktig målestokk).
Når jordkloden er innenfor Merkurs helskygge, kan vi se Merkur som en liten svart prikk på solskiva.

Fordi Merkur er så liten, og så langt vekk fra jorda, så trenger du et teleskop eller en kikkert med riktig solfilter for å se passasjen.

Aldri se rett på sola. Du kan få alvorlige øyeskader og i verste fall bli blind.

Merkurpassasjen i 2019 varer i over 6 timer. Dersom været tillater det, kan man se i alle fall noe av passasjen alle steder sola er stått opp.

Hvor ofte skjer merkurpassasjer?

Fra 2000 til 2099 vil det bare være 14 merkurpassasjer. Venuspassasjer er enda sjeldnere med bare to dette århundret, én i 2004 og én i 2012. Merkurpassasjer i dette århundret kan bare forkomme i periodene 7.—10. mai og 7.—14. november.

Passasjer i november skjer dobbelt så ofte som i mai. Grunnen til dette er at i mai er Merkur lengst borte fra sola, i aphelium. I november, derimot, er Merkur nærmest sola, i perihelium. Ettersom Merkur er nærmest jordkloden i mai, kan den da se litt større ut enn når den passerer i november.

Oppdaget av Kepler

Den tyske astronomen Johannes Kepler (1571—1630) var den første som regnet ut at en merkurpassasje ville skje 7. november 1631. Kepler selv fikk aldri se den, for han døde i 1630. Men på bakgrunn av Keplers beregninger, ble den franske astronomen Pierre Gassendi (1592—1655) den første til å se Merkur passere foran sola.

Dråpeeffekten

Under venuspassasjer tidligere år har observatører rapportert at idet hele planeten Venus skulle være innenfor solskiva, kunne det se ut som om Venus hang fast i ytterkanten av solskiva og at silhuetten av Venus ble dratt innover i en slags dråpeform.

Tidligere trodde astronomer at denne dråpeeffekten kunne skyldes at Venus har en tykk atmosfære. Denne teorien ble imidlertid droppet da dråpeeffekten også ble sett under merkurpassasjen i 1999, fordi Merkur ikke har noen særlig atmosfære å snakke om.

Diffraksjon bøyer lyset

I dag tror astronomer at årsaken bak dråpeeffekten er todelt. Den ene grunnen er diffraksjon, at lys bøyer seg rundt hinder og åpninger (se bilde). Den andre grunnen regner man med skyldes dårlig optikk i teleskopene. Etterhvert som linsene er blitt bedre, har nemlig dråpeeffekten avtatt.

Effect of diffraction shown holding index finger and thumb close together.
Diffraksjon bøyer lyset.
Før to fingre mot hverandre foran en lys bakgrunn, og det ser ut som om fingrene møter hverandre før de faktisk gjør det. Grunnen er diffrakjon, at lyset bøyes når det passerer fingertuppene dine.
©timeanddate.com

Når månen kommer mellom sola og jorda og stopper solstrålene fra å nå jordkloden, kalles det okkultasjon eller solformørkelse. Men ordet formørkelse kan også bety å indirekte skygge for lyset, som for eksempel ved en måneformørkelse.

Månen er det eneste himmellegemet som er så nær jorda at det kan dekke for hele solskiva. En total solformørkelse er akkurat det samme som at månen okkulterer sola.

Neste fem passasjer

Alle formørkelser 1900-2199

Tema: Astronomi, Formørkelse, Sol

Merkur-passasje om

357dager 7t. 52min 0Sek

Merkur-passasje

11. nov 2019 kl. 12:34 UTCSe mer

Reklame

Formørkelser & passasjer

  1. Ulike typer formørkelser
  2. Når er neste solformørkelse?
  3. Total solformørkelse
  4. Delvis solformørkelse
  5. Ringformet solformørkelse
  6. Hybrid solformørkelse
  7. Når er neste måneformørkelse?
  8. Total måneformørkelse – Blodmåne
  9. Delvis måneformørkelse
  10. Halvskygge måneformørkelse
  11. Merkur-passasje
  12. Skygger skaper formørkelser

Alt om formørkelser


Aldri se rett på sola!

  1. Enkel hull-projektor av 2 ark
  2. Hull-projektor av en pappeske
  3. Lag kikkert-projektor selv

Alt om formørkelser

Mer å lese

Illustrasjon av total måneformørkelse med rødlig glød.

Total måneformørkelse

En total måneformørkelse er når jordkloden kommer mellom sola og fullmånen og skygger for de direkte solstrålene. Månen kan få en rødlig glød, og kalles blodmåne. mer

Halvskygge måneformørkelse

Ved en halvskygge-måneformørkelse passerer fullmånen gjennom jordklodens halvskygge (penumbra), men det er nesten umulig å se formørkelsen. mer

Formørkelses-prosjektør av eske

En hull-projektor er lett å lage, og du kan trygt følge med på en solformørkelse uten å skade øynene. Du kan lage den av en eske og andre ting du har liggende hjemme. Steg for steg oppskrift. mer

Delvis måneformørkelse

En delvis måneformørkelse skjer når jorda kommer mellom sola og månen og jorda skygger for deler av solstrålene som vanligvis lyser opp månen. mer