Hjem   Sol & Måne   Formørkelse   Merkur

Merkurpassasje i Norge 11. november

Når Merkur passerer foran sola er den synlig som en liten svart prikk på solskiva. Passasjen den 11. november var den siste på 13 år.

Illustration of the Sun with a small black dot representing Mercury
Illustration of the Sun with a small black dot representing Mercury

Merkur passerer foran sola.

Hva er en planetpassasje?

Innimellom kommer månen eller en planet i en posisjon som gjør den kaster skygge, slik at at alt eller noe av sollyset ikke når fram til jordkloden. Dersom det er Månen som kommer mellom jordkloden og sola, kalles det en solformørkelse. Når en planet passerer i direkte linje mellom jorda og sola, kalles det en passasje.

Det er bare Venus og Merkur som er nærmere sola enn jordkloden, og som har sine baner innenfor jordas bane. Det er derfor bare disse to planetene vi kan se passere foran sola.

Hvilke planeter er synlige i natt?

Bruk teleskop eller kikkert - og solfilter

Illustrasjon
Illustrasjon

En merkurpassasje. (Ikke riktig målestokk).

Fordi Merkur er så liten, og så langt vekk fra jorda, så trenger du et teleskop eller en kikkert med riktig solfilter for å se passasjen.

Aldri se rett på sola. Du kan få alvorlige øyeskader og i verste fall bli blind.

Merkurpassasjen i 2019 varer i over 6 timer. Dersom været tillater det, kan man se i alle fall noe av passasjen alle steder sola er stått opp.

Hvor ofte skjer merkurpassasjer?

Fra 2000 til 2099 vil det bare være 14 merkurpassasjer. Venuspassasjer er enda sjeldnere med bare to dette århundret, én i 2004 og én i 2012. Merkurpassasjer i dette århundret kan bare forkomme i periodene 7.—10. mai og 7.—14. november.

Passasjer i november skjer dobbelt så ofte som i mai. Grunnen til dette er at i mai er Merkur lengst borte fra sola, i aphelium. I november, derimot, er Merkur nærmest sola, i perihelium. Ettersom Merkur er nærmest jordkloden i mai, kan den da se litt større ut enn når den passerer i november.

Oppdaget av Kepler

Den tyske astronomen Johannes Kepler (1571—1630) var den første som regnet ut at en merkurpassasje ville skje 7. november 1631. Kepler selv fikk aldri se den, for han døde i 1630. Men på bakgrunn av Keplers beregninger, ble den franske astronomen Pierre Gassendi (1592—1655) den første til å se Merkur passere foran sola.

Dråpeeffekten

Under venuspassasjer tidligere år har observatører rapportert at idet hele planeten Venus skulle være innenfor solskiva, kunne det se ut som om Venus hang fast i ytterkanten av solskiva og at silhuetten av Venus ble dratt innover i en slags dråpeform.

Tidligere trodde astronomer at denne dråpeeffekten kunne skyldes at Venus har en tykk atmosfære. Denne teorien ble imidlertid droppet da dråpeeffekten også ble sett under merkurpassasjen i 1999, fordi Merkur ikke har noen særlig atmosfære å snakke om.

Diffraksjon bøyer lyset

I dag tror astronomer at årsaken bak dråpeeffekten er todelt. Den ene grunnen er diffraksjon, at lys bøyer seg rundt hinder og åpninger (se bilde). Den andre grunnen regner man med skyldes dårlig optikk i teleskopene. Etterhvert som linsene er blitt bedre, har nemlig dråpeeffekten avtatt.

Effect of diffraction shown holding index finger and thumb close together.

Diffraksjon bøyer lyset.

©timeanddate.com

Når månen kommer mellom sola og jorda og stopper solstrålene fra å nå jordkloden, kalles det okkultasjon eller solformørkelse. Men ordet formørkelse kan også bety å indirekte skygge for lyset, som for eksempel ved en måneformørkelse.

Månen er det eneste himmellegemet som er så nær jorda at det kan dekke for hele solskiva. En total solformørkelse er akkurat det samme som at månen okkulterer sola.

Neste fem planetpassasjer

Alle formørkelser 1900-2199

Tema: Astronomi, Formørkelse, Sol