Hjem   Tidssoner   Bakgrunn

Hva er tidssoner og hvordan virker de?

Vi deler jorda inn i tidssoner for at den lokale tiden skal stemme overens med hvor sola står på himmelen uansett hvor på jorda man er.

World map with time zones indicated in different colors

Tidssonekartet vårt er interaktivt med oversikt over alle verdens tidssoner.

timeanddate.com

I timeanddate.no definerer vi en tidssone som en region der samme standardtid (normaltid/vintertid) brukes.

Tidsforskjell fra UTC

Lokaltiden innenfor en tidssone defineres ut fra hvor stort avvik den har fra UTC (Koordinert universaltid), som er verdens tidsstandard.

UTC-tid øker med en time for hver 15. lengdegrad øst for nullmeridianen, som ligger i Greenwich i Storbritannia. Dersom en flytter seg vestover, så minker UTC med en time per 15. lengdegrad. Avviket fra UTC skrives som enten UTC+ eller UTC- og antall timer og/eller minutters forskjell.

Inndeling av tidssoner

Slavisk bruk av UTC-systemet ville ført til at Norge hadde hatt tre UTC-tider å holde styr på: Bergen ville vært en time etter Oslo, og Alta ville vært en time før Oslo. Fordi størstedelen av Norge ligger innenfor tidssonen som er en time etter UTC (UTC+1), er det mer praktisk å bruke denne for hele landet.

Hvert enkelt land bestemmer selv hvilken tidssone eller tidssoner de vil ha. For det meste er tidssoner valgt ut fra praktiske hensyn, som i Norge. Men noen land, som for eksempel Kina, velger av politiske grunner å kun ha én tidssone på tross av sin store størrelse.

Hvilken tidssone bruker vi i Norge?

I Norge bruker vi sentraleuropeisk tid, Central European Time (CET), som vintertid, eller normaltid og standardtid som det også er kjent som. Når det er sommertid i Norge og resten av Europa, skifter tidssonen vår navn til sentraleuropeisk sommertid, Central European Summer Time (CEST).

Alle land som bruker sommertid skifter navn på tidssonen sin i perioden de har stilt klokka en time fram.

Hvor mange tidssoner?

Dersom alle tidssonene var en time fra hverandre, ville det vært 24 tidssoner, eller 25, dersom man teller med den internasjonale datolinja. Men det er mange tidssoner som bare er en halv time eller 45 minutters forskjell fra den forrige, blant annet i India, deler av Australia og Nepal.

I tillegg kommer det an på hvem som bruker sommertid til enhver tid, så antallet tidssoner som brukes i verden til enhver tid, varierer i løpet av året. Det er heller ikke uvanlig at noen land endrer tidssoner fram og tilbake, slik at antallet endrer seg over tid. Generelt kan man si at det er rundt 38-40 tidssoner.

Militære tidssoner

I tillegg til tidssonene som landene bruker, finnes det 25 militære tidssoner. De følger regelen med en time per 15. grader lengdegrad, og er oppkalt etter NATOs fonetiske alfabet med Alpha, Bravo, Charlie osv. Militære tidssoner brukes i luftfart og til sjøs.

Grunnen til at det er 25 tidssoner i stedet for 24, er at tidssonene Mike og Yankee har den samme tiden, men er på motsatt side av den internasjonale datolinja.

Illustrasjon

Tidssonene tar utgangspunkt i Greenwich-observatoriet i London.

©iStockphoto.com/Richard30d

Hvorfor har vi tidssoner?

Behovet for tidssoner kom med toget. Tidligere hadde hvert sted stilt klokka si etter sola, og hver togstasjon brukte sin egen lokaltid. Det oppstod forvirring om hva klokka egentlig var på hver stasjon.

I 1883 ble det vedtatt at alle steder innenfor store regionale områder i USA skulle ha felles tid. Fastlands-USA, unntatt Alaska, ble delt inn i fire ulike tidssoner med en times forskjell fra den forrige.

Professor Charles Ferdinand Dowd tok utgangspunkt i Greenwich-observatoriet nær London når han definerte tidssonene. Utgangspunktet som alle de andre tidssonene ble regnet ut fra, var den gang Greenwich Mean Time (GMT), senere avløst av UTC.

Selv om UTC overtok som standard allerede i 1972, er det fremdeles mange i dag som tror at GMT er verdens tidsstandard.

Tema: Klokke