Hva er midnattssol?
Når det er midnattssol, lyser sola hele døgnet. Det er det motsatte av mørketid, og skjer innenfor polarsirklene.
Midnattssol sett fra Andøya i Nordland, hvor sola er synlig hele døgnet fra slutten av mai til slutten av juli.
©timeanddate.com/Brendan Goodenough
Bor du nord for polarsirkelen, vil du oppleve midnattssol hele eller deler av sommerhalvåret. Da går ikke sola ned i det hele tatt, fordi hele området er vinklet mot sola.
Hvor i Norge er det midnattssol?
I Norge er det midnattssol om sommeren på steder som er nord for den nordlige polarsirkelen. Perioden med midnattssol blir lengre dess lenger nord, eller lenger fra polarsirkelen, du kommer.
I Longyearbyen er det midnattssol fra slutten av april til slutten av august, altså i rundt fire måneder. På Nordkapp er sola over horisonten i cirka to og en halv måned, mens Tromsø har rett over to måneder med midnattssol. I Bodø er midnattssola til sammenligning kort, rundt seks uker.
Det motsatte av midnattssol er mørketid.
Andre steder med midnattssol
Norge er kjent som midnattssolas land i turistbransjen. Men du kan også oppleve fenomenet på Island og Grønland, i Sverige, Finland, Russland, Canada og i Alaska, USA. Turister ved Nordkapp under midnattssola. Europas nordligste punkt har sol hele døgnet i sommermånedene. ©iStockphoto.com/Pedal-Power-Photos
Soloppgang og solnedgang i hele verden
Mest midnattssol på Nordpolen
Nordpolen er det stedet med mest midnattssol. Midnattssola på Nordpolen starter ved vårjevndøgn i mars, når sola står opp.
Det er den eneste soloppgangen i året på Nordpolen. Etter denne soloppgangen er det midnattssol i seks måneder, helt til sola går ned igjen ved høstjevndøgn. Da intreffer årets eneste solnedgang på Nordpolen.
Deretter blir det mørkt både dag og natt i seks måneder, kjent som mørketid, til neste soloppgang om våren.
Refraksjon: Sollyset bøyes
Dag for dag, ettersom sola stiger høyere over horisonten, sprer lyset fra midnattssola seg sørover til sitt sørligste punkt. Den nordlige polarsirkelen, som skjærer gjennom Nordland fylke litt nord for Mo i Rana, markerer omtrent grensen for det området som har mørketid og midnattssol.
Lyset fra midnattssola stopper likevel ikke nøyaktig på polarsirkelen, men strekker seg litt lenger sør. Grunnen til dette er såkalt refraksjon: At sollyset bøyes når det treffer jordas atmosfære, og fører til at sola er synlig over horisonten selv om den ikke faktisk kommer over horisonten.
Refraksjon gjør at himmellegemer ser ut til å være høyere på himmelen enn det de faktisk er.
©timeanddate.no
Tussmørke og midnattssol
Mange steder i Norge går sola ned under horisonten, men bare såvidt, så det vil være lyst hele døgnet selv om det teknisk sett ikke er midnattssol. Selv når sola har gått ned under horisonten, forblir himmelen lys i skumringen, som er tiden etter solnedgang.
Det er altså ikke nødvendigvis helt mørkt selv om solskiva er under horisonten. Før det blir dag, er det tre steg av tussmørke, som er den astronomiske fellesbetegnelsen for demring om morgenen og skumring om kvelden.
På norsk kaller vi også demring for grålysning, morgengry eller daggry, mens skumring også kan kalles mørkning, kvelding eller den blå timen.
Selv helt sør i Norge, som i Lindesnes, går ikke sola lenger enn 12 grader under horisonten deler av sommeren, som betyr at det ikke blir mørkere enn nautisk tussmørke (eller alminnelig skumring).
Tussmørke er tiden før soloppgang, som kalles demring, og tiden etter solnedgang, som kalles skumring.
Lyst uten midnattssol
At det er midnattssol, og sola er over horisonten døgnet rundt, betyr dessverre ikke det samme som at sola skinner. Dårlig vær kan som alltid skjule sola. Er det tåke eller skyer er ikke solskiva synlig, hverken om dagen eller natta, men det vil uansett være lyst ute siden sola er over horisonten.
Noen steder er midnattssola blokkert av høye fjell, som i Svolvær eller sentrumsgatene i Tromsø. Her er ikke sola synlig ved midnatt, selv om den er over horisonten.
Svolvær badet i sollys midt på dagen, men om natta skygger de høye fjellene for midnattssola.
©iStock.com/Gert-Jan van Vliet
Når blir det mørkere?
Fra sommersolsolverv i juni til høstjevndøgn i september blir dagene kortere, til natt og dag er like lange ved høstevndøgn. Deretter fortsetter dagene å bli kortere til årets mørkeste dag i desember: vintersolverv. Mellom vår- og høstjevndøgn heller de nordlige polarområdene mot sola. Solverv og jevndøgn er omvendt på den nordlige og sørlige halvkule.
Jevndøgn og solverv i hele verden
Omvendt på sørlige halvkule
På den sørlige halvkule er det motsatt. Områder innenfor den sørlige polarsirkelen har mørketid når det er midnattssol i nord, og omvendt.
På den sørlige halvkule går det bare an å oppleve midnattssol i Antarktis fordi ingen andre landområder ligger sør for (eller nær nok) den sørlige polarsirkelen.