Hjem   Kalender   Merke- & helligdag   Norge   Fastelavn

Fastelavn i Norge

Fastelavn, som ofte feilstaves fastelaven, er en bevegelig helligdag, siste søndag før faste. I Norge kalles den også bollesøndag, fordi mange serverer boller med krem.

Boller med krem serveres på bollesøndag
Bollesøndag: Fastelavnsboller fylt med pisket krem og toppet med melisdryss.
©iStockphoto.com/ Anna Yu

Hva er fastelavn?

Selve ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste".

Opprinnelig var fastelavn på tirsdagskvelden, fetetirsdag, før fasten. Men etterhvert ble fastelavn utvidet til de tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag, før fasten begynner på askeonsdag. I dag er det altså søndagen som markeres i Norge.

Helligdag i Norge

Å faste vil si å helt eller delvis avstå fra å spise i et gitt tidsrom. I kristendommen har faste vært vanlig helt siden 200-tallet. På fastelavnssøndag er det er gudstjenester i de norske kirkene, og temaet er gjerne den forestående fasten, som begynner 40 dager (ikke medregnet søndager) før påske. Fasten skal være en tid for bot, bedring og ettertanke og er også utbredt i andre religioner, som islam og jødedommen.

Flesker seg opp

På bollesøndag serverer man hveteboller fylt med pisket krem eller vaniljekrem, toppet med melisdryss. Bollene representerer den fete kosten som ble servert på fastelavnssøndagen, tidligere også kalt fleskesøndag, for å fete folk opp før 40 dagers faste og mager kost satte inn.

Ris pyntet med fjær

Fastelavn-markeringen har lange røtter i Norge, og har forandret seg flere ganger gjennom historien. Det er mange, til dels svært gamle tradisjoner forbundet med fastelavn. Én er fastelavnsriset; bjørkekvister knyttet sammen i en bunt og pyntet med fargerike fjær. I dag brukes fastelavnsriset som dekorasjon, men opprinnelig stammer det fra en gammel hedensk skikk der det ble brukt til å rise unge, barnløse hustruer for å gjøre dem fruktbare.

Karneval

Selve ordet karneval betyr bokstavelig talt å fjerne kjøttet, og viser til fasten, som fremdeles er en viktig markering for både katolikker og protestanter i hele verden. I mange land feires karneval med kostymefester og festlige parader.

Verdens mest berømte karnevalsparade er i Rio de Janeiro, Brasil. Det er også store folkefester som Mardi Gras i New Orleans, USA og maskeradeballet i Venezia, Italia. I Norge er det mest barna som feirer karneval med utkledningsfester i barnehager, på skoler og i bursdagsselskap rundt denne tiden.

Katten ut av tønna

I Tyskland og Danmark slo man "katten ut av tønnen". Symbolikken var å jage vinteren bort og la våren komme. Tønna skulle forestille vinteren og katten våren, og folk brukte en levende katt i tønnen fordi, ifølge gammel overtro, var katter onde og skyld i mange ulykker.

I dag er det ingen katt i tønna, bare et bilde eller en tegning av en katt utenpå tønna. Og inni er tønna er fylt med godteri, som en piñata. Folk slår på tønna etter tur, og den som slår ned den siste biten, blir årets kattekonge eller -dronning.

Når er Fastelavn andre år?

UkedagDatoÅrstallNavnHva slags merkedag
søn14. feb2010FastelavnMerkedag
søn6. mar2011FastelavnMerkedag
søn19. feb2012FastelavnMerkedag
søn10. feb2013FastelavnMerkedag
søn2. mar2014FastelavnMerkedag
søn15. feb2015FastelavnMerkedag
søn7. feb2016FastelavnMerkedag
søn26. feb2017FastelavnMerkedag
søn11. feb2018FastelavnMerkedag
søn3. mar2019FastelavnMerkedag
søn23. feb2020FastelavnMerkedag

Fakta:

Fastelavn er en bevegelig helligdag, som alltid faller siste søndag før fasten.

Fastelavn 2017

søndag 26. februar 2017

Fastelavn 2018

søndag 11. februar 2018

Reklame

Navn på andre språk

NavnSpråk
FastelavnNorsk bokmål
FastelavnNorsk (nynorsk)
CarnivalEngelsk
FaschingssonntagTysk

Alternativt navn

Bollesøndag

Datoer for merkedagen andre år

Flere merkedager i februar 2017 i Norge