Hjem   Sol & Måne   Astronomiske koordinater: Høyde og asimut

Astronomiske koordinater: Høyde og asimut

Vi bruker astronomiske koordinater for å beskrive nøyaktig posisjon for himmellegemer, for eksempel sola, månen og planeter.

Illustrasjon av høyde og asimut i astronomiske koordinater.
Illustrasjon av høyde og asimut i astronomiske koordinater.

Illustrasjon 1: Øvre del av den himmelske sphæren.

©timeanddate.no

timeanddate.no bruker astronomiske koordinater til å beskrive solens, månens og planetenes posisjon.

Avstand irrelevant

Basert på to koordinater, høyde og asimut, gir astronomiske koordinater den generelle retningen for å finne himmellegemer. Selv om avstanden til de synlige planetene, stjernene og galaksene varierer med milliarder lysår, ignorerer systemet dybden av rom, da et himmeobjekts avstand er irrelevant for å lokalisere den i himmelen.

Den himmelske sfæren

Forestill deg himmelen som en kuppel over deg, kantene til kuppelen hviler på horisonten. Dette er bakgrunnen som astronomiske koordinater bruker til å kartlegge himmelen og beskrive posisjonene til himmellegemene. Til sammenlikning, bruker geografiske koordinater jordens overflate som bakgrunn for å bestemme en posisjon.

Systemet inkluderer også den usynlige halvdelen av himmelen som ligger under horisonten. Kuppelen over deg kalles øvre halvkule og den usynlige delen av himmelen under deg er den nedre halvkule. Sammen danner de himmelsfæren, en imaginær kule rundt deg, med deg i sentrum.

Den himmelske horisonten

Den horisontale linjen som adskiller de to halvkulene kalles den himmelske horisonten, stedet der jorda og himmlen ser ut som det møtes. Hvis jorden var flat, ville den himmelske horisonten følge jordplanet. Men siden vi lever på en kule, er den definert som det imaginære planet vinkelrett på tyngdekraften på observatørens plassering.

Horisontkoordinater: Høyde og asimut

Akkurat som det geografiske koordinatsystemet bruker breddegrad og lengdegrad for å definere noe sted på jorden, består asttronomiske koordinater av høyde- og asimutvinkler for å finne objekter i himmelen.

Illustrasjon av høyde i astronomiske koordinater.
Illustrasjon av høyde i astronomiske koordinater.

Illustrasjon 2: Høyden er vinkelen objektet lager med horisonten.

©timeanddate.no

Høyde: Vinkelen objektet gjør med horisonten. Objekter som ser ut til å berøre horisonten har en høyde på 0°, mens de rett over deg er 90° (se illustrasjon 2). Alt under horisonten har en negativ vinkel, med -90° som beskriver et sted rett ned. I dette og andre himmelske koordinatsystemer kalles stedet rett over deg senit, mens punktet nøyaktig under deg blir referert til som nadir.

Asimut: Objektets kardinalretning, som nord, øst, sør eller vest. Den er angitt som den horisontale vinkelen objektet gjør med en referanseretning, for eksempel ekte nord (se illustrasjon 3). Tenk deg en vertikal linje som forbinder objektet med horisonten. Asimuten er vinkelen mellom stedet der linjen krysser horisonten og referanseretningen. Hvis ekte nord er brukt som referanse, representeres den av en asimut på 0°, og vinkelverdiene øker mot øst. Dette betyr for eksempel at en asimut på 180° betyr rett sør.

Illustrasjon av en observatør som står i midten av en gradesirkel for å vise hvordan asimut fungerer.
Illustrasjon av en observatør som står i midten av en gradesirkel for å vise hvordan asimut fungerer.

Illustrasjon 3: Asimut er objektets kardinalretning som vist på et kompass.

©timeanddate.no

Eksempel: Hvis Venus er i en høyde på 45°, med en asimut på 270°, sett fra din plassering, betyr dette at du vil finne planeten i en vestlig retning ved en høyde nøyaktig halvveis mellom horisonten og zenit.

Merk: Siden sann nord er referanseretningen mest brukt, refererer alle asimutene som vises på timeanddate.no til den sanne nord. Sann nord er retningen mot den geografiske nordpolen, og er ikke nødvendigvis det samme som magnetisk nord som vist på et kompass. Imidlertid følger noen astronomiske konvensjoner fortsatt den tradisjonelle metoden for å bruke sann sør som utgangspunkt for asimutvinkler.

Avhenger av plassering og tid

Astronomiske koordinater er basert på observatørens horisont. Fordi horisontens grenser –og derfor delen av himmelen du ser– avhenger av posisjonen din, flyttes et objekts høyde og asimutvinkler når du flytter til et annet sted på jordens overflate. I tillegg flytter de fleste himmelske gjenstander over himmelen, slik at deres koordinater endres etter hvert som tiden går, selv om du blir stående.

Dette betyr at vinklene fra de astronomiske koordinatene bare gjelder for et bestemt sted på et bestemt tidspunkt.

Fungerer ikke på polene

Mens astronomiske koordinater gir en enkel måte å definere et sted på himmelen på nesten alle steder på jorden, er det ikke mulig å definere asimut på nordpolen eller sørpolen, noe som gjør systemet ubrukelig der.

På nordpolen er det for eksempel lett å finne Polaris, Nordstjernen. Det ligger svært nær senit-posisjonen, så du må se rett opp for å se den. Du vil imidlertid ikke kunne beskrive plasseringen til en annen stjerne ved hjelp av en asimutvinkel fordi alle er sør for Polaris.

Tema: Astronomy, Planets, Sun, Moon, Earth, Meteors, Stars