Høstjevndøgn: Dag og natt like lange, men bare nesten
Høstjevndøgn er i september og markerer begynnelsen på høsten i mange land på den nordlige halvkule. Sola krysser himmelekvator og fortsetter sørover.
Jordklodens posisjon i forhold til sollyset ved høstjevndøgn i september.
I Columbus, Ohio, USA: søndag 22. september 2024 kl. 08:43 EDT (Endre sted)
Det er det samme som søndag 22. september 2024 kl. 12:43 UTC.
På høstjevndøgn skinner sola rett på ekvator, og dag og natt er nesten like lange, rundt 12 timer natt og 12 timer dag, over hele kloden.
Høstjevndøgn inntreffer idet sola krysser himmelekvator fra nord til sør. Himmelekvator er den imaginære linjen på himmelen over jordens ekvator.
Jevndøgn og solverv er omvendt på de motsatte sidene av ekvator.
Omvendt i sør
Det motsatte skjer i mars, under vårjevndøgn.
På den sørlige halvkule er årstidene og jevndøgn på omvendt tidspunkt, slik at vårjevndøgn er i september og høstjevndøgn i mars, for eksempel i Sydney, Australia.
Like lange - men ikke i nord
På engelsk heter jevndøgn "equinox", som betyr "lik natt" på latin. Grunnen er at på jevndøgn er dag og natt blitt oppfattet som akkurat like lange - altså 12 timer dag og 12 timer natt.
Men dette er ikke helt riktig. På de delene av jordkloden som er lengst borte fra ekvator, altså lengst nord og lengst sør, er dagen litt lengre enn natten på høstjevndøgn. Dagen i Kirkenes er for eksempel flere minutter lengre enn dagen i Oslo på høstjevndøgn:
Soloppgang tar tid
Det er flere grunner: den ene er at "soloppgang" er definert som det øyeblikk solas øvre kant blir synlig over horisonten. På samme måte er "solnedgang" definert som det øyeblikk solas øvre kant forsvinner under horisonten. Den tiden det tar for resten av solskiva å gå ned eller stå opp, kan være opptil flere minutter, og disse minuttene må legges til dagens lengde.
Refraksjon, lyset bøyes
Den andre grunnen er såkalt refraksjon, at sollyset bøyes når det treffer atmosfæren. Dette fører til at sola blir synlig over horisonten flere minutter før den faktisk er over horisonten.
Omfanget av refraksjon avhenger av atmosfærisk trykk og temperatur. Våre beregninger for soloppgang & solnedgang bruker standard atmosfærisk trykk på 101.325 kilopascal og temperatur på 15°C.
Eneste solnedgang på Nordpolen
På Nordpolen er det bare én solnedgang i året, rundt høstjevndøgn. Etter solnedgangen er det mørketid helt til sola står opp igjen rundt vårjevndøgn og det blir sol både dag og natt, midnattssol, til neste solnedgang.