Hjem   emneliste   Artikler om Astronomi

Artikler om Astronomi (34)

Hva er vårjevndøgn?

Vårjevndøgn er når dag og natt er nesten like lange. I Norge varierer mellom 20. og 21. og en sjelden gang den 19. mars. mer

Høstjevndøgn i Norge

Høstjevndøgn i Norge er 22. eller 23. september. Dagen er da like lang som natten – nesten, og sola krysser himmelekvator og begynner å bevege seg sørover. mer

Når er sommersolverv?

Sommersolverv er den lengste dagen i året på den nordlige halvkule, også kjent som den dagen sola snur eller midtsommer. mer

Når er vintersolverv?

Vintersolverv er den korteste dagen i året på den nordlige halvkule, også kjent som dagen sola snur eller midtvinter. mer

Hva er en supermåne?

En supermåne er når en fullmåne eller nymåne er nær sitt nærmeste punkt til jordkloden; perigeum. mer

Hva er en mikromåne?

En mikromåne er når en fullmåne eller en nymåne er så langt borte fra jordkloden som mulig: i apogeum. Vi kan bare se mikrofullmånen, ettersom nymånen aldri er synlig fordi den er helt mørklagt. mer

Sol- og måneformørkelser

Lokal tid & dato for alle sol- og måneformørkelser og planetpassasjer med animasjon: Total, delvis og ringformet (annulær) solformørkelse og total, delvis og halvskygge måneformørkelse. mer

Total solformørkelse

Totale solformørkelser skjer når månen kommer mellom sola og jordkloden og skygger for lyset fra sola. Bare solas korona er synlig som en en blåhvit strålekrans. mer

Hva er et skuddsekund?

Et skuddsekund ble lagt til natt til 1. januar, 2017. Skuddsekund legges til innimellom for å kompensere for at jordkloden sakker ørlite over tid. mer

Fullmånenes navn

Ifølge folkelig tradisjon har hver fullmåne sitt eget navn knyttet til menneskets forhold til naturen. Sevjemåne, Høstemåne og Høymåne er bare noen av dem. mer

Total måneformørkelse

En total måneformørkelse er når jordkloden kommer mellom sola og fullmånen og skygger for de direkte solstrålene. Månen kan få en rødlig glød, og kalles blodmåne. mer

Ringformet solformørkelse

En ringformet, eller annulær, solformørkelse skjer når solen er ikke helt dekket av månen og det oppstår en lysende ring rundt månen. mer

Delvis solformørkelse

En delvis / partiell solformørkelse skjer månen kommer mellom sola og jorda, og skygger for en del av solstrålene. En total solformørkelse ser også ut som en delvis mange steder. mer

Delvis måneformørkelse

En delvis måneformørkelse skjer når jorda kommer mellom sola og månen og jorda skygger for deler av solstrålene som vanligvis lyser opp månen. mer

Halvskygge måneformørkelse

Ved en halvskygge-måneformørkelse passerer fullmånen gjennom jordklodens halvskygge (penumbra), men det er nesten umulig å se formørkelsen. mer

Blå måne en sjelden gang

Den astronomiske blå måne har ingenting med blåfarge å gjøre. Når månen en sjelden gang er blå, skyldes det støvpartikler i atmosfæren. mer

Enkel hull-prosjektør

En hull-projektor er lett å lage, og du kan trygt se solformørkelsen uten å skade øynene. Den aller enkleste lager du med to ark og en nål. mer

Kikkert-prosjektør

Det er farlig å se rett på sola, men en kikkert-projektor er lett å lage, og du kan trygt se solformørkelser eller passasjer uten å skade øynene. mer

Formørkelses-prosjektør av eske

En hull-projektor er lett å lage, og du kan trygt se solformørkelsen uten å skade øynene. Du kan lage den av en eske og andre ting du har liggende hjemme. Steg for steg oppskrift. mer

Midnattssol, hvor og når er den synlig?

Midnattssol er når noe av sola er synlig hele døgnet. Starter på Nordpolen ved vårjevndøgn til rett sør for polarsirkelen ved sommersolverv. Omvendt sørlige halvkule. mer

Merkurpassasje

Merkur passerer foran sola 14 ganger dette århundret, og da kan vi se planeten som en liten svart prikk på solskiva. Neste merkurpassasje er 11. november 2019. mer

Svart måne

En svart måne er et moderne begrep som beskriver ulike kombinasjoner av nymåner i kalenderen. mer

Fullmånen

Fullmånen er den mest spektakulære månefasen fordi hele måneskiva er opplyst. mer

Månefasene

Halve månen er alltid opplyst sollys. Hvor mye av det reflekterte sollyset vi kan se fra jordkloden varierer fra dag til dag, og det er dette vi kaller månefaser. mer

Nymånen er usynlig

I moderne astronomi er nymånen usynlig, mens i gamle dager kalte man den første synlige månesigden for nymåne. mer

Halvmåne i første kvarter

Første kvarter (halvmåne) er når halve måneskiva er opplyst og månen har fullført en kvart (1/4) runde rundt jordkloden. Lokal tid og dato for månefaser verden rundt. mer

Månefasen siste kvarter

Første kvarter (halvmåne) er når halve måneskiva er opplyst og månen har fullført trekvart (3/4) runde rundt jordkloden. Lokal tid og dato for månefaser verden rundt. mer

Lunasjon / synodisk måned

Tiden det tar for månen å rotere en gang rundt jordkloden fra nymåne til neste nymåne kalles enten en lunasjon eller en synodisk måned og varer i gjennomsnitt i 29,5306 døgn. mer

Reklame

Tema